Da Kongen besøkte Rabita

26.12.2015 av Nora S. Eggen

Kong Harald besøkte Islamsk Råd Norge (som hadde kontor i Rabitas lokaler) og Rabita i oktober i 2009.  Velkomsttalen som ble holdt kan du lese her:



I Guds navn, Den barmhjertige og nåderike.

Deres majestet, Deres kongelige høyhet, kjære gjester

Det er en stor glede å ønske dere alle velkommen til Det Islamske Forbundet, og en ære å presentere Det Islamske Forbundet på vegne av styret og daglig ledelse.

 

Aller først et lite tilbakeblikk.

I den livlige handelsbyen i Kaugpang på 800-tallet var arabiske sølvmynter et av de mest ettertraktede betalingsmidlene. Vikingene var reisende handelsfolk, og det var også de arabiske muslimene. Det er ikke usannsynlig at det ruslet en og annen muslim rundt på markedet i Kaupang. At det var brytninger også den gang vet vi fordi vi har myntfunn hvor en torshammer er risset in over Koran-innskripsjonen.

 

I 1814 var muslimsk nærvær i Norge mindre aktuelt. Under forarbeidene til Grunnloven ble det diskutert om man måtte begrense muslimers adgang til riket. Men at ”muhammedanere” som det gjerne het den gangen skulle komme til Norge, regnet man for lite sannsynlig.

Men så gjør vi et sprang frem til 1987. Muslimer hadde nå etablert sitt nærvær i Oslo blant annet med moskeer som gjerne var knyttet til ulike opprinnelsesland. En håndfull ildsjeler følte behov for en moské som hadde en mer allmenn profil. Dermed ble Det Islamske Forbundet stiftet.

 

I løpet av disse over 20 årene har virksomheten hatt en anselig vekst. Fra å samle en håndfull troende til fredagsbønnen er det nå lokalene fylt til randen av både menn og kvinner ved denne viktige ukentlige religiøse feiringen.

Organisasjonen førte en omflakkende tilværelse i diverse leide lokaler, før man i 2004 kjøpte og etablerte driften i den bygningen vi nå befinner oss i. Frivillig innsats og dugnadsånd har gjennom alle år vært ryggraden i organisasjonens liv. Med begrensede ressurser til rådighet har man likevel ønsket å bygge en verdig og solid ramme om troslivet. Et eksempel er talestolen i moské-rommet, som er laget av kunstnere som står i en lang håndverkstradisjon.

 

Til grunn for virksomheten i Det Islamske Forbundet ligger en overbevisning om at religionen spiller en avgjørende rolle i den enkelte troendes liv, og at den også har en viktig samfunnsbyggende rolle. De religiøse verdiene beriker menneskeheten, og religion kan danne en plattform for å bygge mellommenneskelig forståelse.

De fem daglige tidebønnene er den naturlige rammen om muslimers trosliv, og de er også hjørnestenen i organisasjonens virksomhet. Lokalene er alltid åpne for troende som ønsker å utføre disse bønnene i fellesskap. Eller som trenger et sted å be innimellom handleturen i byen. I forbindelsen med fastemåneden ramadan arrangeres det en rekke aktiviteter. Og organisasjonen huser et eget pilegrimskontor som sender den største kontingenten fra Norge til Mekka på den årlige pilegrimsferden hajj.

Det Islamske Forbundet har en visjon om å bygge et inkluderende miljø, hvor muslimer med ulik bakgrunn kan føle tilhørighet. I pakt med den islamske tradisjonen skal moskeen være et åpent sted. Denne åpenheten favner langt utover medlemsmassens rekker. Mange troende som kanskje ikke ferdes i moskeen til daglig eller som har sin daglige gange i andre moskeer for den saks skyld, finner veien hit ved spesielle arrangementer. Et eksempel er feiringen av de to årlige islamske høytidene id al-fitr og id al-adha. Mens det er 2400 medlemmer i Det Islamske Forbundet per i dag, deltok 4000 mennesker i den siste id-feiring i september, som markerte slutten av ramadan.

 

Brukerne av moskeen gjenspeiler på mange måter Oslos muslimske befolkning i alt sitt mangfold. Det snakkes nærmere 20 ulike språk blant medlemmene. Arabisk er et viktig språk i moskeens indre liv. Det har sammenheng med at arabisk er islams liturgiske språk og Koranens språk, samt at en stor del av medlemsmassen har arabisk som morsmål. Samtidig ser vi en klar utvikling mot at norsk blir et stadig viktigere felles språk. Både undervisning og andre typer arrangementer gis også på norsk, og det er i ferd med å bli en selvfølge at alle beskjeder gis både på norsk, arabisk og eventuelt andre språk. Ikke minst er nye generasjoner muslimer og norskspråklige muslimer med på å drive denne utviklingen. Det Islamske Forbundet støtter også arbeid med å tilrettelegge litteratur på norsk. Gjensidig språkutveksling kan bli et bilde på generelle endringer i samfunnet. Slik muslimene er med på å berike det norske språket, er norsk organisasjonskultur i ferd med å bli en naturlig del av muslimenes hverdag.

En viktig målgruppe i organisasjonens arbeid er barn og unge. Vi mener at troen utgjør en grunnleggende basis i helstøpte mennesker og gode samfunnborgere, og vi prøver å danne et fellesskap og gi en trosopplæring som kan bidra til å bygge den nødvendige indre og sosiale tilhørigheten og tryggheten. Til lørdagsskolen i Det Islamske Forbundet har de siste 15 årene 120 gutter og jenter kommet for å få undervisning, for å oppleve bønnefellesskapet og for å utveksle erfaringer med hverandre.

 

Organisasjonen driver også et viktig ungdomsarbeid med Ung muslim, en speidergruppe tilknyttet Norges speiderforbund og en egen jentegruppe, Muslimske jenter.

I organisasjonens spede barndom ble det lille lokalet stengt for menn en gang i måneden for at kvinnegruppen skulle få ha sin egen møtevirksomhet. I mellomtiden gikk mennene og sparket fotball. I dag, i mye større lokaler, går det mange ulike aktiviteter parallelt. Vi har fremdeles både studiesirkler og grupper hvor menn og kvinner møtes hver for seg, men det er også skapt felles arenaer med seminarer og åpne møter. Kvinner har vært pådrivere på mange ulike områder av organisasjonens aktiviteter, og den trenden vil nok fortsette. I dag er den kvinnelige representasjonen i styret på omtrent 20 prosent.

 

Moskeen har ikke bare en rent religiøs funksjon men også en samfunnsbyggende rolle. Dette er et viktig anliggende for Det Islamske Forbundet. Som muslimer tror vi at Gud pålegger oss et sosialt ansvar, og de troende oppfordres til å aktivt ta del i samfunnslivet. Dette omsettes i praksis på mange ulike nivåer. Skulle noen ha et spesielt behov, det være seg forbønn ved sykdom eller økonomisk hjelp ved begravelse, er moskeen en naturlig formidler mellom den enkelte og det større fellesskapet. I ramadan kan enslige eller vanskeligstilte finne et fellesskap om kveldsmåltidet her i moskeen. Det Islamske Forbundet deltar med holdningsskapende arbeid for å møte samfunnsproblemer som narkotikamisbruk og voldsbruk. Månedlige utflukter til et badeland er både miljøskapende og holdningsskapende tiltak.

Aktive medlemmer i Det Islamske Forbundet sørger for en bred kontaktflate i inn- og utland. Organisasjonen deltar på ulike nivåer i diskusjonene omkring hva det vil si å være muslim i Europa i dag, og den vil gjerne være et kulturelt bindeledd mellom Norge og den muslimske verden.

 

Lokalt har miljøet rundt Det Islamske Forbundet vært og er en drivende kraft i arbeidet med å skape kontaktpunkter mellom den muslimske delen av befolkningen og offentlige myndigheter, så vel som offentligheten generelt. Det dreier seg om å delta i ulike fora og å være med på å skape slike fora, som dialogkonferansen ”Skulder ved skulder i Oslo” i 2007. Dette er områder organisasjonen gjerne vil satse enda mer på i tiden fremover, blant annet ved å fortsette å arrangere åpne seminarer. Forstanderen i Det Islamske Forbundet er ofte benyttet i media, og i en årrekke har Det Islamske Forbundet tatt imot skoleklasser og andre gjester til omvisning. Og dagens besøk er i så måte et høydepunkt!




Nyhetsmail Epostadresser

E-post

Hvis du vil motta nyhetsmail fra Det Islamske Forbundet.

Rabita - Det Islamske Forbundet
Calmeyers gate 8. 0183 Oslo
Epost: post@rabita.no

© 2018 Copyright. All Rights Reserved, Brought to you by Inspiral Design